Tenner med hull eller dype fyllinger kan fra tid til annen være opphav til murring og svak tannverk. Slike symptomer kan komme og gå i perioder og skyldes en irritasjon i pulpa. Pulpa er et hulrom midt inne i tannen fylt med nerver og blodkar. Hullet bør repareres, mens tenner med fyllinger ofte observeres i første omgang. Dersom pulpa er frisk nok, vil symptomene ofte roe seg ned av seg selv etter en tid. Dette kalles en reversibel pulpitt- en reversibel betennelse i nerven.
Av og til kan pulpa aldri bli normal igjen, den er for skadet og infiseres av bakterier (fig. 1)
Tilstanden kalles da irreversibel pulpitt- en irreversibel betennelse i nerven. Dette er ofte forbundet med intense tannsmerter. I første omgang kan det være svært vanskelig å kjenne hvor smerten kommer fra, da den kan stråle både til over- og underkjeven. Etterhvert vil man likevel kunne lokalisere smerten til en bestemt tann.
Om man ikke behandler tannen, vil pulpa dø og infeksjonen kan etterhvert spre seg til kjevebenet rundt tannens røtter (fig. 2). Dette er ikke ønskelig.
For å beholde en tann med irreversibel pulpitt, må den rotfylles. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort (fig. 3) og erstattes med et plastisk, bakterietett materiale. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen (fig. 4). Dette gjøres med en tannfarget plastfylling eller en keramisk krone (porselenskrone)
En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.
De vanligeste er:
Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i enkelte tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være anbefalt å lage en krone på tannen, dette gjør at tannen blir forsterket.
Alternativet til en rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med påmontert keramisk krone. Disse løsningene er dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.
I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte gå en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen. Den er først myk, deretter blir den gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før man spiser. En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.
Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den aldri bli normal igjen. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen. Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter. Ved å rotfylle tannen, fjerner man bakteriene og får kontroll på infeksjonen. På denne måten kan tannen reddes.
En rotfylt tann tørker ut innvendig. Samtidig er den ofte svekket på grunn av store fyllinger. Som resultat vil en rotfylt tann være mer utsatt for å knekke enn en tann som ikke er rotfylt. Dersom rotfyllingen blir eksponert over lengre tid, kan bakterier komme til og lage en ny infeksjon i den rotfylte tannen. Det er derfor viktig å kontakte tannlege snarest dersom deler av en rotfylt tann knekker av.
På samme måte kan et dypt hull i tannen medføre at bakterier kommer inn til rotfyllingen og infiserer denne på ny. Det er derfor svært viktig med grundig renhold rundt rotfylte tenner.
Mikroskopiske sprekkdannelser i tannen kan også være en vei inn til rotfyllingen for nye bakterier. Slike sprekkdannelser kan være vanskelig å se, men tannen kan over tid vise symptomer på en ny infeksjon. Dersom en rotfylt tann er restaurert med en krone, vil det i utgangspunktet være mindre fare for reinfeksjon av rotfyllingen. Dersom kronen løsner og faller ut, kan likevel nye bakterier komme til. Ta derfor kontakt med tannlege snarest dersom dette skulle skje.
Det man ofte vil forsøke først, er å gjøre rotfyllingen på ny (revidere rotfyllingen). Dette innebærer at den gamle rotfyllingsmassen fjernes, samtidig som de nye bakteriene renses bort. Man legger deretter en bakteriedrepende salve innvendig i tannen og lar denne virke noen uker. Når tannen er fri for bakterier, fjernes salven og tannen kan rotfylles på ny.
Etter at rotfyllingsbehandlingen er fullført, må tannen bygges opp igjen. Dette kan gjøres med en fylling eller ved hjelp av en krone. Ofte vil det være en fordel å restaurere tannen med en krone, som innebærer at en porselenstann limes utenpå den rotfylte tannen. Dette er dyrere enn en fylling, men vil være en sterkere og penere løsning når det gjelder å restaurere tannen.
Det kan fra tid til annen hende at man ikke får kontroll på infeksjonen bare ved å gjøre rotfyllingen på ny. I slike tilfeller kan det være en mulighet å kombinere behandlingen med et kirurgisk inngrep der noen millimeter av rotspissen fjernes (rotspissamputasjon).
I de tilfeller der reinfeksjon av rotfyllingen skyldes sprekkdannelser i tannen, kan det vise seg umulig å få kontroll på infeksjonen. Selv om den gamle rotfyllingen fjernes og tannen renses på ny, vil sprekkene alltid inneholde bakterier som gir nye infeksjoner. Det kan da bli nødvendig å fjerne tannen for å løse problemet.
Å revidere en rotfylling er tidkrevende og kostbar behandling, særlig dersom tannen skal restaureres med en krone til slutt. Man kan derfor be om et kostnadsoverslag før behandlingen tar til. Det er også viktig å vite at behandlingen ofte blir et siste forsøk på å redde tannen - alternativet vil være å ta tannen bort.
I tilfeller der vanlig rotfyllingsbehandling alene ikke fører frem, kan en rotspissamputasjon bidra til å løse problemet.
En rotspissamputasjon er et kirurgisk inngrep der ca. 3-5 millimeter av rotspissen fjernes. For å få tilgang til rotspissen, må tannkjøttet brettes til side og nødvendig kjeveben borres bort. Inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er smertefritt. Etter inngrepet settes noen sting for å lukke såret. Stingene fjernes normalt etter omlag 1 uke.
Når bedøvelsen går ut (etter 3-4 timer), kan det bli noe smerter i området. Det er derfor vanlig å få smertestillende tabletter eller resept på smertestillende tabletter med seg.
Det er anbefalt å ta det med ro den første tiden etter inngrepet. Unngå derfor hardt fysisk arbeid, trening og liknende i denne perioden.
For å vurdere om rotspissamputasjonen har vært vellykket, må tannen kontrolleres både klinisk og med røntgenbilder. Dersom det ikke er symptomer i området, vil man vanligvis ta den første kontrollen 6-12 måneder etter tilheling.
Ethvert kirurgisk inngrep vil ha en risiko for komplikasjoner. Eksempler på slike kan være forlenget blødningstid eller utvikling av infeksjon i operasjonsområdet. Det oppstår imidlertid sjelden komplikasjoner i forbindelse med rotspissamputasjoner. Ta kontakt for nødvendig behandling dersom noe unormalt oppstår etter inngrepet.
Generell helse
For å gjøre inngrepet så trygt som mulig, er det viktig med oppdaterte helseopplysninger. Man bør derfor gi beskjed om:
